Pappa, kom hem
Jeg håper å dra i gang en debatt om noe jeg mener er et essensielt skritt i retning likestilling i arbeidslivet, og dermed i samfunnet for øvrig. Det dreier seg om fødselspermisjon og fedrekvote.
Etter dagens system ytes det fødselspenger til nybakte foreldre i 43 uker (evt 53 uker med redusert dagsats). De første seks ukene etter fødselen må tas ut av mor. Fem uker, den såkalte fedrekvoten, må tas ut av far (utvidet fra fire til fem uker i 2005). Resten av perioden kan i prinsippet deles mellom foreldrene som de selv ønsker.
Likevel er det bare omkring 15% av dagens ferske fedre som tar ut mer enn de lovpålagte ukene. Størstedelen av permisjonstiden tilfaller altså mor.
Mye kan sies, og mye er sagt, om hvilken betydning dette får for fedrenes kontakt med barna, og for deres utvikling i foreldrerollen. Dette er likevel ikke mitt hovedpoeng i denne sammenheng. Et annet resultat av denne arbeidsdelingen er nemlig at kvinnelige arbeidstakere forventes å forsvinne fra arbeidsplassen i lange perioder om gangen, mens menn bare blir borte i noen få uker. Dette må da nødvendigvis få betydning for hvor attraktive unge kvinner er som arbeidstakere i forhold til unge menn? I tillegg er det flere kvinner enn menn som opplever å bli forbigått i permisjonstiden, eller å bli satt karrieremessig tilbake på grunn av at de velger å få barn.
- Flere fedre ville tatt ut mer hvis de hadde mer tid forbeholdt dem, sier mannsforsker Knut Oftung ved Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning. Det krever nemlig sin mann (og sin kvinne) å gå mot strømmen og fordele permisjonen annerledes enn normalen. Jeg snakket nylig med en nybakt far som jobbet i et privat firma. Han og kona ønsket å fordele permisjonen nokså likt (hun jobbet også i det private), så han hadde formidlet til sin arbeidsgiver at han nok kom til å ta ut mer enn fem uker. - Fint det, hygg deg hjemme en 7-8 uker, du, var svaret. Da de skjønte at han så for seg bortimot et halvt år, fikk pipa en litt annen lyd. Det var jo ikke helt som forventet. Ikke var det videre populært heller…
Løsningen må være å utvide den obligatoriske fedrekvoten, slik at permisjonsperioden må deles likt mellom foreldrene. Dermed blir unge menn like (lite) attraktive arbeidstakere som unge kvinner, og de risikerer de samme karrieremessige ulempene som kvinner ved å få barn. Men her kommer dessverre mange kvinner (!) på barrikadene.
- Ikke ta fra oss permisjonen vår, lyder ett av argumentene.
Vel. Det er altså ikke snakk om å ”ta fra” noen permisjon. Som beskrevet ovenfor, er fødselspermisjon en ytelse som tildeles begge foreldre. Den tilhører ikke mor mer enn far. Når mødre pr i dag tar ut mesteparten, har dette hovedsakelig med tradisjoner og kjønnsroller å gjøre.
- En utvidelse av pappapermisjonen bør heller skje ved å utvide den totale permisjonstiden.
Mulig det. Men en slik løsning innebærer en kostbar velferdsreform. En utvidelse av fedrekvoten innenfor dagens rammer, kan i prinsippet skje med et pennestrøk. Og jeg mener altså uansett at permisjonen bør deles i to.
- Hva med den enkelte families valgfrihet?
Hva med norske bedrifters frihet til å utpeke de styremedlemmene de ønsker? Hva med statsministerens frihet til å sette sammen den regjeringen han vil ha? Hva med universitetenes behov for å utpeke de professorene som er best kvalifisert? Likestilling skjer ikke av seg selv, den fordrer at noen setter i gang en prosess. Og hvorfor velger så få familier å benytte seg av den valgfriheten de allerede har? Det handler om forventninger og mekanismer i samfunnet. Men også om at mange kvinner tviholder på permisjonen ”sin”.
- Menn kan ikke amme.
Nei, det kan de ikke. Det er problematisk, jeg er enig. Men tar vi ikke allerede noen valg som setter likestilling og hensynet til kvinners yrkesaktivitet foran barnas beste? For eksempel ved å sende småbarn (og da mener jeg de virkelig små) i barnehage i stedet for å holde oss til kjøkkenet?
Jeg er spent på deres synspunkter. (For the record: Jeg er både singel og barnløs. Men snart arbeidssøkende.)
Mikkeline.
Jeg er ganske enig. Fedrekvoten bør definitivt bli utvidet og den må gjerne spise seg inn i mors permisjon på bekostning av ordningen slik den er i dag. Jeg tror likevel du har rett i at de største motargumentene vil komme fra kvinner. “Jeg hadde ikke gitt fra meg [sic] en dag av permisjonen min!” er et utsagn jeg har hørt flere ganger.
Jeg har tvillinger, og far var svært på banen. Han hadde ni ukers velferdspermisjon etter fødsel (inkl ferie - var ikke en arbeidsgivers drøm, nei, men jobbet i stort firma med ordnede forhold), så sju ukers pappapermisjon og tilslutt 8 måneder i ulønnet permisjon etter at jeg begynte å jobbe fullt da de var 15 mnd. Ingen av oss ville gått glipp av den tiden. Jeg mener (rent objektivt selvsagt) at vi har en svært likeverdig foreldrerolle overfor barna våre, kanskje på grunn av dette.
Det å ansette kvinner i fruktbar alder medfører en viss “risiko”. Min (yrkesbaserte) erfaring er at de fleste arbeidsgivere er svært klar over dette og kalkulerer med det uten at det hindrer for en ansettelse. Men det finnes også bedriftsledere som sier: “Jeg har ‘født’ 15 barn på mitt firma i løpet av mine 15 år som leder. Denne gangen vil jeg ha en person som er ferdig med barn!” Og man kan jo forstå det også.
Comment by alliene — March 7, 2006 @ 8:20 pm
Alliene, det høres ut som du har gjort et godt valg av far til dine barn! :-)
Du har nok rett i at de fleste arbeidsgivere tar en kalkulert risiko og ansetter kvinner selv om de er i fruktbar alder. Men mitt ønske er likevel at det skal innebære en tilsvarende risiko å ansette menn i “forplantingsalder”.
Og jeg synes ikke man skal være avhengig av å jobbe i et stort firma med ordnede forhold (eller i det offentlige) for å kunne gjøre som din mann!
Comment by Mikkeline — March 7, 2006 @ 8:59 pm
Meningen var at jeg skulle ta ut mine 4 pappauker, men noe (spiller ingen rolle) gjorde at planene ble endret.
Om halvannen uke er jeg ferdig med min over to og en halv måned lange pappapermisjon. Det har uten tvil vært en berikelse for mor, barn og meg selv. En flott tid - og 4 uker hadde vært alt for lite til å skape den kontakten vi har fått nå.
Det beste argumentet for å dele permisjonen på “standardmåten” er amming. Dette mener jeg til gjengjeld er et svært godt og tungtveiende argument.
Likedeling har ikke noe for seg, men utvid fødselspermisjonen/pappadelen.
Comment by PCB — March 7, 2006 @ 10:15 pm
Å, jeg er så enig, Mikkeline! Når det gjelder amming, tror jeg kvinner har krav på en eller to timer fri til amming, så lenge de ammer. Det vil si at det ikke er fastsatt et visst antall uker, sånn som med fødselspermisjon. Med forbehold om at jeg har riktige opplysninger angående disse ammetimene: Da er det vel ikke så problematisk med denne ammingen? Man kan vel pumpe, så kan far gi flaske?
Comment by Skrulla — March 7, 2006 @ 10:59 pm
Skrulla: La meg tippe…. Du har ikke barn?
Har du muligens tenkt over at man kan bo både halve og hele timer i reisetid fra jobben? Du kan jo sette opp regnestykket selv med et par amminger i løpet av arbeidsdagen…
Comment by PCB — March 8, 2006 @ 8:28 am
Jeg er enig i at amming er et vektig argument. Jeg tror jeg synes det er det eneste.
Men diskusjonen om “ammehysteriet” er jo et tema for seg. Er det virkelig så ille om vi ammer litt mindre mot at far får komme mer på banen?
Comment by Mikkeline — March 8, 2006 @ 12:34 pm
Mikkeline: Ja, det er virkelig så ille om vi ammer litt mindre. Amming er mye, mye mer enn mat.
Ja, jeg vet det er kvinner som ikke kan amme (2-4 % av alle mødre). Men det største problemet i dag er kvinner som ikke vil amme- de vil ikke at noen skal bli så avhengig av dem og kroppen deres. Hvis de er så redd av avhengighet, forstår jeg ikke hvorfor de får barn i det hele tatt.
Et annet, og stadig økende problem er mødre som slutter å amme fordi de blir presset ut i jobb igjen - far skal jo ha sin del av permisjonen…
Et lite barn bør kunne kreve at omgivelsene tilpasser seg det, ikke omvendt. Synes man det er et offer, bør man kanskje revurdere tanken på barn. Det går fint an å leve et godt liv uten!
Når skal vi si at nok barn har blitt ofret på likestillingens alter?
For mer informasjon om amming, anbefaler jeg Ammehjelpens utmerkete sider og linker: www.ammehjelpen.no
Comment by Sneezle — March 8, 2006 @ 12:44 pm
Helt riktig, jeg har ikke barn. Og jeg skjønner at det er mye som vil se annerledes ut når man er midt oppi alt, og ting skal fungere praktisk. Jeg synes bare det er veldig viktig at fedre blir involvert i fødselspermisjonen. Én ting er at kvinner blir mer likestilt i arbeidslivet, en annen ting er at fedrene får et nærmere forhold til sine barn. Far er ikke en reserveforelder. Mor skal ikke ha enerett på nærhet og omsorg. Jeg håper, hvis jeg får barn, at jeg klarer å tenke litt utover hva som er enkelt og greit, og legge tilrette for at familien min vil bli mor, far og barn, og ikke mor og barn- og så far.
Og jeg mener ikke at mor skal dra hjem fra jobben noen ganger om dagen for å amme. Man kan faktisk pumpe og fryse ned melk. Far kan jo ta andre halvdel av permisjonen, når barnet får annen mat i tillegg.
Er det virkelig å ofre barnet på likestillingens alter? Jeg har faktisk barnets beste i tankene.
Comment by Skrulla — March 8, 2006 @ 1:31 pm
Skrulla: Morsmelk som er pumpet og frosset mister en stor del av sine viktige næringsstoffer.
Comment by Sneezle — March 8, 2006 @ 1:58 pm
Ammehjelpen.no sier at fersk ubehandlet morsmelk kan oppbevares i romtemperatur i 6-8 timer. Pump før du går på jobb, pump på jobb.
Comment by Skrulla — March 8, 2006 @ 2:06 pm
Skrulla: Takk for at du var litt mer nyansert. Jeg vil påstå at jeg vet hva jeg snakker om etter at jeg strax er ferdig med mine litt over to og en halv måned pappaperm.
Innstillingen din om å tenke litt ut over hva som er enkelt og greit er veldig bra! Enkelte ganger blir det imidlertid umulig - som for eksempel hvis puppen har litt lite melk og man må kjøre en blanding av morsmelk og erstattning… Da er det ikke rom for pumping og frysing. Sneezle har også rett i at pupp er mye mer enn mat.
Uansett; dette er så individuelt som det kan få blitt… Selv har jeg spist kameler så halsen blir sår ang. hvordan jeg så for meg at ting skulle bli… og jeg er nok ikke alene.
Comment by PCB — March 8, 2006 @ 2:16 pm
Det blir selvfølgelig vanskelig for barnløse som Skrulla og meg selv å skulle diskutere amming med folk som har barn.
Men jeg leser f.eks. på ammehjelpen.no at barn gradvis kan introduseres for annen føde etter seks måneder. Jeg tør derfor påstå at man kommer langt med smidighet og vilje til å forene hensynet til barns ernæring med hensynet til pappapermisjonen. Slik jeg vil gjette PCB har utvist når han har slukt sine kameler.
Comment by Mikkeline — March 8, 2006 @ 2:26 pm
Mikkeline: Problemet er at barn ikke alltid følger skjema. To av våre barn nektet å ta til seg fast føde før de var nærmere året. Da hadde det vært LITT ugreit med delt permisjon, for å si det slik… Det går ikke an å kreve smidighet av babyer!
Comment by Sneezle — March 8, 2006 @ 2:45 pm
Mikkeline: Det kan de. De kan til og med klare seg totalt uten pupp fra dag èn. “Problemet” er bare at mødre og fedre vil det aller beste for barnet sitt, og de aller fleste mener at puppen bør brukes frem (i alle fall) til rundt et års alder.
Når jeg sier “det aller beste” så mener jeg _virkelig_ det.
Det er synd, men de fleste som ikke klarer å amme får en skyldfølse av dette fordi de vet at barnet går glipp av noe viktig.
Jeg vet (av erfaring!!) at det er lett å vite hvordan man bør gjøre ting på forhånd med tanke på barn… Intensjonene er gode - men ting blir anderledes enn man planla… det sier de aller fleste…
(Jeg prøver å vekte mine ord for å ikke være belærende - men det er ikke lett - så tolk meg i beste mening)
Comment by PCB — March 8, 2006 @ 2:46 pm
Selvfølgelig finnes det unntak, som man skal ta hensyn til! Også idag kan man få fødselspermisjonen tilrettelagt om man er i en spesiell situasjon.
Men utover ammeproblemer - er det noen områder der mor er uerstattelig? Hvis arbeidsplassen til begge foreldrene var pålagt å legge tilrette for en lik fordeling av permisjonen, ville ikke noen problemstillinger blitt uaktuelle?
Comment by Skrulla — March 8, 2006 @ 2:54 pm
Skrulla: arbeidsplassen er forsåvidt pålagt dette. Mannen har 5 uker og kvinnen har 6 uker permisjon som er fastlagt… resten av de mange månedene er frie.
Det finnes egentlig ikke unntak når det gjelder amming. Det finnes en skala. Skalaen går fra ingen problemer til alle problemer. Derfor kan vi ikke lage et system for de med og de uten unntak… vi må ha et fleksibelt system - slik vi egentlig har i dag.
SÅ er det holdningene… disse kan jeg godt være med på at bør endres. Jeg har selv møtt motforestillinger mot min “lange” pappaperm… _Disse holdningene_ kan imidlertid ikke løses med kvotering og strenge båser man skal putte familiene inn i. Vi må bare bruke den tiden det tar.
Konkret forslag: Ser eller snakker du med en mann som tar ut mer pappaperm så skryt av ham og skryt av dama/kona hans som støtter ham i det. Skryt så andre hører det og spre gode holdninger. DET funker - men det tar nok dessverre tid. Det må det gjøre… dette handler ikke om styrerom og minimum 40%.
Comment by PCB — March 8, 2006 @ 3:12 pm
Da skryter jeg herved av deg.
Men jeg har likevel inntrykk av at det varierer veldig mellom arbeidsplassene hvor fleksible de er….?
Det blir ofte vanskelig å diskutere store samfunnsspørsmål med utgangspunkt i et par konkrete tilfeller. Barnefamilie 1 (i min omgangskrets): Mor slutta å amme etter 5. mnd (har ikke spurt hvorfor). Barnefamilie 2: Mor har ikke lenger melkespreng, og ammer morgen og kveld (ungen er et halvt år).
Det er ikke meningen å støte noen!
- nå må jeg på jobb!
Comment by Skrulla — March 8, 2006 @ 3:29 pm
Takk
Comment by PCB — March 8, 2006 @ 3:37 pm
Signerer PCB her - når det gjelder amming finnes det egentlig ingen unntak. Rett og slett fordi det ikke finnes noen “mal” å forholde seg til. Systemet er nødt til å være fleksibelt.
Skrulla: Ditt forslag om å pumpe seg om morgenen…Vel, tenk deg at du våkner om morgenen ved siden av en sulten baby. Skal du da pumpe melken så barnet kan få den senere, mens du er på jobb? Hva skal det sultne barnet spise om morgenen da? Hvor mye melk har du tenkt at hver mor skal produsere??
Comment by Sneezle — March 8, 2006 @ 8:36 pm
Hvis en unge er et halvt år gammel, og får pupp om morgenen: Er den ikke stor nok til å få noe småfolkmat til formiddags? Og hvis ikke, må vel det være et unntak? Det er vel en grunn for at nestle selger barnemat til 3 mnd gamle babyer?
Comment by Skrulla — March 8, 2006 @ 10:45 pm
Skrulla: “Gradvis tilvenning til fast føde fra seksmånedersalder” er IKKE det sammes om at en baby kan ærnære seg på fast føde 8-9 timer hver dag mens mor er på jobb!
Og som sagt- når det gjelder babyer og amming finnes det kun unntak, ingen regler.
Nestlé er en helt egen historie. At de selger barnemat til 3 mnd. gamle babyer er ikke et argument for å faktisk gi babyene den maten, heller det motsatte. Mer info på www.babymilkaction.org
Comment by Sneezle — March 9, 2006 @ 1:45 am
Gi meg en pappa til mann. Jeg ville aldri fått barn med noen som ikke kunne tenke seg å være hjemme med en baby noen måneders tid.
Det handler om vilje til praktiske løsninger.
Min kjennskap til amming begrenser seg til andres relativt uproblematiske tilfeller, og hvis mine egne framtidige utfordringer skulle ligge langt utenfor normalen, får vi heller ta det derfra, i stedet for å anta på forhånd at alt blir vondt og vanskelig.
Ellers opplever jeg at fedre har mye lavere terskel for å ta med seg babyene på jobb når dagmamma er syk - “kan vi snakke sammen etterpå, jeg må skifte bleie på Per først.” Kvinner tør ikke alltid ta seg samme friheter. Det er fint når menn går foran.
Comment by Marion — March 9, 2006 @ 11:05 am
Når/hvis jeg får barn, de ikke tar til seg fast føde, jeg kan amme akkurat så lite at jeg bare må være hjemme og ikke kan pumpe, så håper jeg at jeg fortsatt klarer å være løsningsorientert.
Comment by Skrulla — March 9, 2006 @ 11:12 am
Tvungen pappapermisjon?
"Toppsjef ønsker tvungen pappaperm" er overskriften i dag som jeg går å nynner på delillos-sang "Siste sommerferiedag". Det har over hodet ikke vært noen ferie, men sangen er litt trist og de…
Trackback by Noen biter — March 20, 2006 @ 4:30 pm