Oppskrift på en voldtektsmann
Ta en liten gutt, straff ham hvis han leker med dukker, leker rollespill sammen med jenter eller kler seg ut som kvinne, og fortell ham at dette ikke passer seg for en som skal bli mann. Vær svært forsiktig med klemmer, særlig de som innebærer full kroppskontakt.
Kjeft ofte på ham uten at han skjønner hvorfor. Gi ham så lekevåpen og la ham forstå at jenter bare duger til å skyte på. Senere kan han få luftgevær og skyte på fugler.
Legg til en solid dose kvinnefiendtlige og nedsettende uttalelser, gjerne om moren hans, bland det godt med andre sneversynte holdninger, helst homofobe, men rasistiske går også bra, rør godt i blandingen innimellom og la gutten putre til han blir kjønnsmoden.
Fortell så grove vitser, spe på med utvalgte voldsfilmer og gi gutten ubegrenset adgang til porno. La ham putre et par år til. Kjør opp temperaturen mot slutten.
Kjøp rikelige mengder alkohol til ham og send ham på fest.
Serveres med machos og tøm-og-røm.
********************************************************
Jeg har ikke tenkt å be om unnskyldning for denne flåsete innledningen. Den bringer meg direkte til det jeg vil si. Mange fedre er så redde for at sønnene skal vise feminine sider eller dyrke feminine interesser at de i vanvare(?) oppdrar dem til å føle forakt for kvinner og det kvinnelige. Homofobien lever sterkt blant heterofile fedre og fører til skade for sønnene deres, både de som senere definerer seg som heterofile og de som ikke gjør det. I tillegg læres sønnene opp til å bli aggressive gjennom feilslått straff og kjefting. Det er slik jeg konkluderer etter å ha lest Magne Raundalens råd om hvordan man skal og ikke skal oppdra gutter.
Jeg ble interessert i dette temaet etter at jeg leste et innlegg hos Othilie om voldtekt av jenter som drikker. Avisoverskriftene har vært entydige: Jenter bør ikke drikke så mye, for da kan de lettere bli voldtatt. Som mor til en jente er jeg selvsagt klar over risikoen, og det er også et av argumentene jeg har brukt overfor datteren min for at hun ikke skal drikke. Samtidig er det fryktelig om ansvaret for ikke å bli voldtatt skal ligge hos jentene. Diskusjonen hos Othilie fikk meg til å tenke på hvordan gutter blir oppdratt. Hvordan oppdrar man en gutt til å bli overgriper? Eller aller helst: Til ikke å bli overgriper?
Magne Raundalen sier at ” Asosial atferd starter hjemme og tas senere i bruk på andre arenaer; i barnehagen, på skolen, i kameratgjengen og senere i kriminelle miljøer.” Jeg forutsetter at kvinneforakt og aggresjon er to viktige faktorer som påvirker sannsynligheten for at en gutt senere blir i stand til å voldta.
Det virker som mye av problemet ligger i at mange gutter tidlig blir presset inn i en rolle, og tidlig møter krav om å oppføre seg som mann.
”Jenter snakker med dukkene og bamsene sine, og leker rollespill. Guttene snakker ikke så mye til hammeren sin, den er til å banke med. Det store dramaet i denne sammenheng, er at fedre veldig tidlig forteller sønnen sin at det er negativt å leke med jenteleker. En smekk på fingrene er ikke uvanlig; «det der skal du ikke leke med!»
Fedrene holder på med dette til femårsalderen. Da slapper de mer av, da er guttene selv kommet til at jenter gir jentelus og er ganske foraktelige”, sier Raundalen. ”Å gi guttene en friere kjønnsrolle, slik at de tar i bruk hele følelsesregisteret sitt, fremfor å utsette gutter for makt-teknikker, er noe av det viktigste.”
Forskning viser også at gutter får mindre fysisk kontakt og blir snakket og kost mindre med enn jenter. Om det fremdeles skyldes fedres skrekk for at sønnene skal bli homofile, eller om det skyldes at gutter ikke forventes å ha like stort behov for kos og fysisk kontakt, vet jeg ikke. Faktum er at det finnes langt flere aggressive gutter enn jenter, og at gutter som får mye nærhet gjennomgående er mindre aggressive enn de som ikke får det, akkurat som babyer, uansett kjønn, som får mye fysisk kontakt har bedre fysisk og psykisk helse enn de som ikke får det.
“Gutter som vokser opp med alenemødre har større respekt for kvinner enn andre gutter”, hevder Raundalen. “Det er såpass mange skadefaktorer i den ureflekterte patriarkalske familien, at det kan være en fordel for menn å vokse opp med alenemødre.”
Dersom vi ser respekt for kvinner som en ønskelig egenskap er det altså først og fremst fedrene som trenger å ta et oppgjør med hvordan de oppdrar sønnene sine. Det er blitt sagt mye om gutters behov for et mannlig forbilde, men det er ikke blitt sagt så mye om hvordan dette forbildet skal være. Det kan se ut til at det er bedre å vokse opp uten et mannlig forbilde enn å vokse opp med et dårlig et. Hvordan et dårlig mannlig forbilde er? Se oppskriften.
Saccarina
“Gutter som vokser opp med alenemødre har større respekt for kvinner enn andre gutter”, hevder Raundalen. “Det er såpass mange skadefaktorer i den ureflekterte patriarkalske familien, at det kan være en fordel for menn å vokse opp med alenemødre.”
Oi! Dette var litt av en uttalelse!
Personlig tror jeg faktoren “ureflektert” er mer avgjørende enn faktoren “patriarkalsk”.
For: Hva skjer egentlig med en gutt som vokser opp i en “ureflektert matriarkalsk” familie? Får han større respekt for kvinner?
Comment by Undre — March 8, 2006 @ 1:25 pm
Fra “En riktig voldtektsmann” av Katarina Wennstam:
En ung kvinna kvinne rekker opp hånden på en forelesning og forteller hvor vanskelig det er å leve som man lærer. Selv om hun syns at jenter skal kunne gå kledd som de vil og ikke behøve å høre at de får “skylde seg selv”, har hun allerede hatt flere samtaler med sin tolv år gamle lillesøster om å passe seg, å tørre å anmelde om en gutt ikke skulle ta nei for et nei og hun har forklart hvordan “läget är”.
Men kvinnen som rekker opp hånden har også en 16 år gammel lillebror - og hun innrømmer at han har det liksom ikke blitt til at hun har snakket med. Ingen samtale om å tørre å stå opp for jenter som blir dårlig behandlet, å alltid respektere et nei. Det har hun - som de fleste andre - ikke tenkt på.
Comment by Fjordfitte — March 8, 2006 @ 1:25 pm
Undre: Ja, jeg er nesten litt glad for at det var Raundalen som sa det og ikke jeg.
Du har sikkert et poeng når du sier at “ureflektert” skal veie tungt, men samtidig lærer barn en del av det patriarkalske mønsteret som ikke kan oppveies av ord. Jeg ser for meg at det ville være mindre vekt på dominans og makt i en matriarkalsk familiestruktur. For å være helt ærlig har jeg problemer med å se for meg en ureflektert matriarkalsk familie. For meg høres det ut som en selvmotsigelse, men det skyldes nok mine fordommer.
Fjordfitte: Takk for sitatet! Jeg tror kanskje jeg skal lete etter den boka.
Comment by Saccarina — March 8, 2006 @ 9:43 pm
Og til alle gutter vokser opp med alenemødre (eller gode mannlige forbilder) er det kanskje en fordel for jenter å vokse opp i voldelige hjem?
Etter å ha blitt slått regelmessig som barn og tenåring virket det helt naturlig for meg å banke dritten ut av fyren som prøvde å voldta meg da jeg var 17. De fleste jenter tenker visst ikke engang på muligheten av å bruke vold i slike situasjoner.
Men kanskje det beste ville være om verken jenter eller gutter tenkte på muligheten av å bruke vold i slike situasjoner?
Comment by Marina — March 8, 2006 @ 11:17 pm
Jeg ville ikke tro at det er en fordel for noen å vokse opp i voldelige hjem? Men jeg er ikke sikker på om jeg skjønner hva du mener med innledningen.
Vold er en forståelig reaksjon i en slik situasjon. Bra at du hadde guts og styrke til å gjøre det!
Comment by Saccarina — March 8, 2006 @ 11:33 pm
Saccarina: Jeg leste ikke artiklene som du linker til i VG om Raundal da jeg først kommenterte innlegget ditt. Men nå når jeg har gjort det gjør det bare at jeg får enda mer lyst til å si det jeg tenkte skulle bli svaret mitt på din kommentar til meg.
For å ta det i rekkefølge:
#1: Ureflekterthet, dominans og mange andre negative egenskaper er også egenskaper kvinner kan inneha. En ”ureflektert matriarkalsk” familie ser jeg derfor ikke på som noen umulighet – i teorien, men 100 % matriarkalske familier er vel uansett i seg selv svært underrepresentert i forhold til patriarkalske.
2#: Jeg tror ikke at Raundals uttalelse om sønner og alenemødre kan trekkes lengre enn at den betyr at det er bedre å vokse opp med en alenemor, og da fortrinnsvis en god alenemor, enn i en familie med en dårlig far.
3#: Jeg hadde også lyst til å si at jeg tror heller ikke at det bare er menn som fører dominans av kvinner videre, uansett hvor ulogisk det høres ut at kvinner skulle videreføre kvinnedominans. Og det er noe av det jeg savner som element i feministiske debatter (nå har jeg ikke lest alle innleggene på dette nettstedet, ei heller lest mer enn en bitteliten brøkdel av det som finnes ellers). Det jeg prøver å si er at jeg tror virkelig ikke at likninga er så enkel at man kan skylde bare på dårlig mannlig innflytelse når en mann er psykisk eller fysisk voldelig mot jenter/kvinner. Kvinner oppdrar sine sønner de også, og alle mødre er ikke alltid reflekterte i sin oppdragelse av sine sønner.
Jeg mener å finne belegg for disse påstandene gjennom VGs artikler. Raundal trekker riktig nok fram fedre som hemmer sine sønners utvikling ved å bevisst styre dem unna ”jenteleking”, og at mødre kanskje heller fremmer ”jenteleking”. Men jeg tror så absolutt at mødre i stor grad også er med på å opprettholde deler av den tradisjonelle gutterollen.
Kjønnsrollene er der uansett. Jeg tror de består av både en bevisst del og en ubevisstdel. Jeg har ikke tro på at kjønnene er like, men jeg tror heller ikke på at forskjellene er absolutte verdier for det enkelte kjønn. Jeg tror det heller er snakk om egenskaper som er overrepresentert hos de enkelte kjønn. Disse egenskapene tror jeg på sin side blir forsterket av samfunnet rundt.
Noe av det Raundal trekker frem er at mange gutter ikke lærer å forholde seg til følelsene sine. Disse guttene har vel trolig fedre som heller ikke er flinke til å forholde seg til følelsene sine. De har også trolig mødre som heller ikke er særlig bevisste sine egne følelser, vil jeg tro.
Og det er mye, mye mer jeg kunne ha sagt om hva jeg tenker…
Comment by Undre — March 10, 2006 @ 6:43 pm
Det er kjekt at du har delt inn med nummer, så blir det så mye lettere å svare. Men før jeg begynner vil jeg presisere at dette innlegget ikke var tenkt som et angrep på fedre rundt omkring. Det var mer et tankespinn rundt mulige mekanismer som kan føre til at gutter utvikler seg til overgripere, hvor utgangspunktet var at jeg undret meg over hvor lite fokus det var på å forhindre at gutter utvikler seg til overgripere kontra fokuset på å oppdra jenter til å unngå overgrepssituasjoner. Når jeg sier fokus her tenker jeg på massemediene. I forskningsmiljøene er det nok annerledes.
#1. Ja, jeg er enig i det. Det finnes helt sikkert mange ureflekterte mødre også. Når jeg litt lettvint sier at en ureflektert matriarkalsk familie høres ut som en selvmotsigelse tenker jeg først og fremst på at mødre generelt ser ut til å være mer oppmerksomme på hvilke konsekvenser de valgene de tar i barneoppdragelsen kan få for barna, og tenker mye på det, mens fedre ser ut til å ta det litt mer som det kommer. Man kan bare se på deltagelsen på et hvilket som helst forum om barn og barneoppdragelse for å få bekreftelse på det. Grunnene til at det er slik er nok sammensatte: Mødres større ansvar for barn generelt, mødres generelt lavere deltakelse i arbeidsliv med påfølgende større kontaktbehov med andre voksne, enkelte kvinners tendens til å skylde på seg selv dersom det er noe med barna etc.
#2. Ja. Og jeg trodde det var akkurat så langt jeg trakk det. Jeg kan ikke se at jeg har sagt at det i alle tilfeller er best å vokse opp i en familie uten far.
#3. Enkelte kvinner er delaktige i å skape en situasjon der mannen blir den dominerende. Jeg ville umiddelbart sagt at det skyldes den patriarkalske oppdragelsen de har fått. De har lært at det skal være slik. Et poeng her er forresten at i en familie med bare mor vil denne dominanssituasjonen være fraværende.
Men jeg ønsker ikke å legge skylda på fedrene for alt som går galt. Når det gjelder det at gutter får mindre nærhet og fysisk kontakt enn jenter, så synder mødrene i like stor grad som fedrene i å skille mellom kjønnene, selv om mødrene oftest er de som snakker og koser mest med begge kjønn.
Det ser ut til at vi er enige om at et tradisjonelt kjønnsrollemønster i en familie kan være med på å skape kvinneforakt. Hvem som har ansvaret for mønsteret i de familiene det blir opprettholdt er det vel vanskelig å si noe om, men kvinner kan sikkert ha sin del av ansvaret. Og at noen er med på å oppdra guttene til mannegutter er det vel ingen tvil om. Jeg lurer på hvilken effekt alle avisoppslagene om at enslige mødre ikke kan oppdra gutter har hatt på akkurat det. Om jeg hadde vært en ung og uerfaren mor med en sønn uten særlig mannskontakt kunne jeg kanskje blitt skremt av oppslagene og prøvd å kompensere gjennom å presse gutten til typiske gutteaktiviteter i større monn enn det som ville vært naturlig ellers.
Det finnes jo også mødre som straffer og kjefter og følger det mønsteret Raundalen beskriver uten særlig tankevirksomhet, og det vil vel være like uheldig for guttene som om/når faren gjør det. Det fører nok til like mye frustrasjon og aggresjon uansett hvem som står for straffingen.
Jeg vet ikke om jeg skjønner det siste resonnementet ditt. Hvordan følger det at kvinnen ikke er bevisst følelsene sine om mannen ikke er det?
Comment by Saccarina — March 10, 2006 @ 8:33 pm
Du spør, Saccarina:
“Jeg vet ikke om jeg skjønner det siste resonnementet ditt. Hvordan følger det at kvinnen ikke er bevisst følelsene sine om mannen ikke er det?”
Jeg skrev:
”Noe av det Raundal trekker frem er at mange gutter ikke lærer å forholde seg til følelsene sine. Disse guttene har vel trolig fedre som heller ikke er flinke til å forholde seg til følelsene sine. De har også trolig mødre som heller ikke er særlig bevisste sine egne følelser, vil jeg tro.”
Med det tenker jeg at om en kvinne er bevisst sine følelser vet jeg ikke om jeg tror at hun i lengden orker å være sammen med en mann som ikke er det. Jeg tenker også at mødre kan lære/stimulere gutter til forholde seg til følelsene sine – til tross for fedre.
Saccarina, vi er nok i utgangspunktet stort sett enige. Jeg bare følte at her i din tekst lå det en undertone som ikke fikk fram at mødre må ta deres ansvar for ukulturen. Ser du etter selv tror jeg du ser at i din tekst er det fedrene du trekker frem hele vegen. I artiklene om Raundal kommer det bedre fram et delt ansvar. Min lesing og tolking av teksten din preges nok også av at jeg ikke har så stor på kvinners iboende egenskaper som du har, dette til tross for at jeg er kvinne sjøl.
Comment by Undre — March 13, 2006 @ 10:55 pm
[…] Også publisert på 0803. […]
Pingback by Førti, feit og ferdig » Oppskrift på en voldtektsmann — December 7, 2006 @ 11:32 am