0803

Androida: “Jeg for min del undrer litt hvorfor det ikke stilles mer spørsmål ved at sex handler om maktspill og hvorfor dette er en svært vanlig seksuell praksis og enda vanligere fantasi?”

All sex er maktspill fordi sex foregår innenfor en relasjon. Det betyr ikke at det handler om SM. Jeg tror at definisjonen videre må være at SM er et rollespill, en lek, som handler om underkastelse og dominans, ikke nødvendigvis om makt, eller hvorledes makten er definert i akkurat det forholdet. Den som underkaster seg, har per definisjon i et sunt SM forhold, all makt, dvs den som bestemmer, om man absolutt må bruke ordet makt.

Alle relasjoner inneholder maktperspektivet. Den franske filosofen Foucault går ut fra at en maktrelasjon ikke er en bestemt type relasjoner. Makt finns, i større eller mindre grad, i alle relasjoner.

Så tilbake til sexen. Makt virker gjennom relasjoner. Den som har makten definerer. Det kan like gjerne være kvinnen som “har vondt i hodet” for 20 ende gang på rad, og strengt tatt burde oppsøke en lege for dette problemet, hun sitter med makten. Hun har noe den andre vil ha, som hun kan nekte å gi. Om hun opplever noe hun vil ”belønne” har hun ikke vondt i hodet. Men vi tenker ikke at dette handler om makt, vi tenker at hun har et “lystproblem”, det har hun også kanskje, men det kan like gjerne handle om bevisst eller ubevisst bruk av makt. .

Jeg vet ikke om jeg forsto deg rett, men du setter spørsmålstegn ved hvorfor maktspillet (SM?) er en vanlig seksuell praksis og enda vanligere fantasi? Jeg tror ikke hele svaret på dette ligger i maktstrukturen i samfunnet. Dette handler om enkelt individets tanker og preferanser. Det vil til enhver tid gjelde normer i det samfunnet vi lever i som regulerer seksuell praksis til en viss grad, normene påvirker ikke fantasiene i like stor grad. Men om vi skal se det i et samfunnsperspektiv så kan vi godt gjøre det. Jeg tror ikke vi kommer noen vei med å se det kun som maktstrukturer i samfunnet. Det blir en mye større diskusjon.

I vår bok, Venus – Norske kvinner sett nedenfra”, sammenlignet vi vår spørreundersøkelse med Den norske kvinneundersøkelsen fra 1980–1982 for å se om fantasi og praksis har endret seg på de omtrent 20 årene som har gått siden den første ble gjort. Det har jo vært store generelle samfunnsendringer. Vi fant svært mange likhetstrekk. Altså, våre funn fra 2005 var overraskende like funnene fra begynnelsen av 80 tallet. Det som er den største forskjellen som vi tolket, er at det er større åpenheten rundt temaet sex, og at noen tabuer har falt. Og det siste skyldes samfunnsutviklingen, ikke fravær eller nærvær av fantasier.

I følge Nancy Friday har den moderne kvinnen nå fått en mer dominerende rolle i samfunnet enn tidligere, dette fører til at kvinner blir mer dominerende også i sexlivet. Ca 30 % av de 980 spurte kvinnene i undersøkelsen krysset av for at de hadde fantasier hvor de dominerte, mot over 50 % krysset av for at de hadde fantasier der de var den som underkastet seg. I et samfunnsperspektiv vil jeg hevde at en del av disse underkastelsefantasiene handler om samfunnets syn på kvinner og seksualitet.

”Denne typen fantasier tillater kvinnen å være åpen seksuelt og undersøke ulike aspekter ved seksualiteten, noe mange kvinner ikke gjør i virkeligheten. De er da ikke ansvarlig for sine handlinger, og ansvaret for nytelsen ligger ikke hos dem. Om man blir voldtatt eller bundet har man ikke styringen på hva som skjer, noe som kan lette den seksuelle skyldfølelsen. Uansett hva som skjer er man en “snill pike”.” - Venus – Norske kvinner sett nedenfra” S. 109

Her er vi inne i kjernen på hvorfor det er viktig å ha med seksualiteten inn i feminismen og i samfunnsdebatten. Det er en lang vei til det er seksuell likestilling mellom kvinner og menn. Det er en grunn til at kvinner føler det slik. Det er fordi de ikke blir akseptert og anerkjent som seksuelle individer på lik linje med menn. De trenger ”unnskyldninger” for å være ”bad girl”, for å leve ut sine lyster. Det er ikke likhet mellom kjønn. Menn er generelt bedre til å leve ut sin seksualitet uten å få dårlig samvittighet, uten å få dårlig rykte. Inntil det er likhet mellom kvinner og menn på det punktet trenger vi debattene om sex, også i likestillingskampen. Sex er tross alt et primærbehov som begge kjønn har, og som begge kjønn bør få leve ut, uten sanksjoner fra andre. Uten å hemmes av tanken om ”evig eies kun et dårlig rykte”.

Så ja, jeg vil gjerne at det blir mer likhet mellom kjønnene, men ikke på bekostning av enkelts menneskets private fantasier eller seksuell praksis, men at kvinner og menn har rett til den seksualiteten og fantasiene de ønsker seg. Skal vi få til dette trengs det mye holdning og endrings arbeide til, det ligger på samfunnsnivå, om en av partene i et forhold velger å underkaste eller dominere er det individnivå, som den enkelte har en rett til så lenge den er voksen, også lenge det er omgitt av de tre S’er (sunt, sikkert, samtykkende) og  er innefor Norsk lov. Det handler ikke om mangel på likestilling. Holdningene og sanksjonene samfunnet har til kvinner og seksualitet handler om mangel på likestilling, og likeverd. Det er der kreftene må settes inn.

Frida K ©